Første framlegg tok for seg et nytt prosjekt som er i ferd med å spre seg ute i skolene. Det er et mentorprogram som skal sørge for at studenter som kommer ut i arbeid fortsatt skal ha en samtalepart som kan være til hjelp å støtte, slik at sjokket ikke skal bli for stort når man kommer ut som helt fersk lærer. Dette mener jeg er et svært positivt tiltak. Du føler deg helt sikkert ganske grønn når du kommer ut og hvis du i tillegg skal jobbe mye selvstendig så kan det være en hard prøvelse for en fersk lærer. I forhold til meg selv så vil i alle fall jeg se det som en trygghet.

Innlegg nummer to for dagen var ved rektor på Gressvik ungdomsskole. Det handlet om hvilke forventninger skoleledelsen har til sine lærere og også til nyansatte lærere. Jeg opplever at det er en ting som er veldig ålreit å vite litt om. Du står gjerne midt oppe i din egen hverdag som student og det kan fort bli til at alt dreier seg situasjonen der og da. En innføring, i hvilke tanker ledelsen ved en skole har rundt ansettelser og skolen generelt, er med på å få oss til å tenke mer rundt hva vi faktisk går til. Samtidig er det helt klart nyttig når du skal ut å søke jobb. Ting som rektoren pekte på som viktig var bland annet kjennskap til planverket og hva det er man har og forholde seg til som lærer. I tillegg var han svært opptatt av at vi skulle være beviste og reflekterte på skolen som en helhet. Dette gjaldt blant annet ting som å tilrettelegging for tilpassetopplæring, skole-hjem samarbeid, kolleger og skoleutvikling, læringssyn og holdning til samarbeid, for å nevne noe. Hovedbudskapet var at du skal være litt reflekter og du skal ha kontroll. Spesielt når det gjaldt nyansatte mente han det var viktig at man var åpen for å lære ved de erfaringene man gjorde.

Siste hovedinnslag fra auditoriet var det to relativt nyutdannede lærere som stod for. De hadde hatt en noe ulik erfaring med sitt første møte med læreryrket. En hadde blitt kaste rett ut i det, fått ansvar for en vanskelig klasse sammen med en annen nyutdannet lærer, i tillegg til at han hadde fått ansvaret for fag han egentlig ikke var spesielt klar for. Ho andre hadde også på mange måter hatt en ilddåp, ved å måtte ta imot førsteklassinger på første dag helt alene. Ellers hadde hun likevel delt ansvar med enn annen og mer erfaren lærer, i tillegg fikk de også i gang mentorprogrammet som jeg nevnte tidligere. Videre fortalte de begge om erfaringer fra den første tida som lærer, med de utfordringer som det førte med seg. Det er spennende å høre andres erfaringer, spesielt når du vet at om drøye to år så står jeg kanskje i akkurat samme situasjonen selv. Spesielt var det bra at de hadde litt ulike erfaringer, det ga oss et bedre bilde av virkeligheten.

Innimellom dette hadde vi basisgruppediskusjoner om hva vi legger i det å være en profesjonell lærer. Vi var også samlet i grupper sammen med de nyutdannede.

Profesjonsdagen setter i gang tanker rundt det å være lærer, på en helt annen måte enn det jeg føler at mye av den andre undervisninga på høgskolen har gjort. Den har større fokus på læreryrket som en helhet. Den setter i gang tanker rundt det valget vi har gjort. Det er vel også målet, og det målet er viktig. 

1. http://kariannebk.wordpress.com/2008/02/12/1arbeidskrav-i-pedagogisk-bruk-av-ikt-er-ferdig-haper-jeg/

2. http://trudeotterholm.wordpress.com/2008/03/26/arbeidskrav-2-digitale-l%c3%a6ringsressurser/#comments

3. http://thomagud.wordpress.com/2008/03/31/arbeidskrav-2-multimodale-l%c3%a6ringsressurser/#comments

4. http://ingergrimsrud.wordpress.com/2008/04/02/datamesse/#comments

5. http://thomagud.wordpress.com/2008/04/09/hvordan-er-ikt-bruken-i-dagens-skole/#comments

6. http://siljekr.wordpress.com/2008/04/10/arbeidskrav-1-wikibooks/#comments

7. http://kariannevo.wordpress.com/2008/04/10/l%c3%a6rere-bruk-dataen-dropp-tavla/

8. http://christopherjohannesen.wordpress.com/2008/03/28/ferdig-med-arbeidskrav-2-i-ikt/#comments

9. http://idahgabr.wordpress.com/2008/04/11/wikibooks/#comments

10. http://almaf.wordpress.com/2008/04/08/wikibook/#comments

En gang fungerte til og med alle linkene…

Vi har vært innom wikibooks, et verktøy som er godt egnet for samarbeid når du skriver oppgaver. Det jeg sitter igjen med etter det er i grunn at dette er noe vi må forvente at kommer, som en del av framtida. Det er et faktum at dagens barn/ungdom tar del av en “del med andre”-kultur som helt sikkert vil vil føre til at de får et anderledes forhold til egen tekst, enn det vi “gamle” har når vi sitter og klager over at andre “ødelegger” våre tekster. Vi kan like gjerne ta del i det med en gang.

Arbeidaskrav to er det noen som har nevnt at de ikke har lært så ille mye nytt av, jeg kan egentlig bare si meg til dels enig. Nei jeg har ikke lært å bruke så veldig mange nye programmer, men er det det som var poenget da? Heter ikke studiet pedagogisk BRUK av IKT? det må da bety at nå skal vi bruke IKTen til noe, og det er jo i grunn det vi gjorde når vi produserte multimodale læringsressurser. Eller? Skal jeg si noe jeg kanskje har savnet i studiet er det kanskje enda mer av eksempler på hvordan man bruker IKT. Det er ganske nytt, og vi har ikke mange egne eksempler som vi kan se tilbake på. Derfor tror jeg metodikk hadde vært ekstre nyttig i dette studiet.

Så, over til det store, skumle trollet: OPPHAVSRETTEN. Er det noe som har blitt prenta inn i løpet av våren så er det vel viktigheten av den. BRUK KUN LOVLIGE KILDER/OPPHAVSLISENSER! Og ja jeg har lært, tro meg. Jeg skal aldri stryke på sånt igjen. Jeg har lært! og i dag så lærer jeg mer. GNU, Creativ Commons, det blir så bra som bare det.

Bilde: User:Yung6 (WikimediaCommons)

Sånn er det med den saken. Har kost meg med dette studiet, gleder meg til å jobbe med IKT i skolen. Mulighetene er mange.

 Videre så vi på innvandring i et mer historisk perspektiv. Det er et fatum at Norge som ytterste konsekvens kun består av innvandrere. De landområdene som vi bor på var i utgangspunktet folketomme, men så har folk flyttet hit og bosatt seg. De problemene som mange snakker om i dag, når man kommer inn på innvandring er heller ikke noen nye begrep, helt tilbake til rundt år tusen har man sett disse påståtte problemene. Ting som fremmedfrykt, sikkerhetshensyn og integreringsproblemer har vært bakgrunn for mange av de problemene som man har pekt på ved innvandring opp gjennom historien.

I 1975 ble innvandringsstopp bestemt, etter dette er det kun de med spesielle grunner som har kunnet komme til Norge.

Statistikken viser at pakistanere er den største gruppa med innvandrere i Norge, fulgt av svensker og irakere. Det er likevel ikke de gruppene som er i størst vekst i dag. Spesielt polakker og somaliere er voksende grupper. Vi regner at 2,5% av befolkningen har flyktningebakgrunn.

Neste store punkt i forelesningen tok for seg identitet. Identitet er et sentralt tema når man ser hva som skjer når en person blir nødt til å flytte, det være seg frivilllig eller som en følge av tvang eller absolutt nødvendighet. Identiteten vår er satt sammen av veldig mange ulike deler og det er vanskelig å si hva som er viktigst eller hva det er som definerer oss. Men det som er sikkert er at ved å flytte fører det til forandringer ved noe av det som er med å definere oss. Videre møter identiteten stadig ny utfordringer ved møte med et nytt land der du ikke lenger kan leve som før. Hva er det da som definerer deg? Aspekter som kan være med å påvirke identiteten er bl.a. Familie, slekt, nasjonalitet, språk, religion, levesett, kultur, navn, sosial klasse, yrke, alder og mye mer.

Et vanskelig punkt for en innvandrer eller en med innvandrerbakgrunn er at alle ”opprinnelige” nordmenn veldig lett setter merkelapper på dem og de får på mange måter ikke mulighet til å vise hvem de er. Innvandrere er like mangfoldige som alle andre, noe som innebærer at noe som er viktig for en, ikke trenger å være viktig for en annen. Det blir derfor veldig galt og skjære alle over en kam og tro at når du har truffet en, da har du truffet alle.

Uansett hva en innvandrer føler, eller hvor lite mange nordmenn vet om hvordan man behandler innvandrere, så er det et faktum at på en eller annen måte får de et forhold til det norske samfunnet. Man snakker gjerne om fire måter og forholde seg til samfunnet på. Man kan være segregert, da har man i utgangspunktet ingen kontakt med samfunnet. Er du assimilert, har du lagt vekk alt av din gamle bakgrunn og lever på en fullstendig norsk måte. Integrering er kanskje det ideelle, da tar du vare på noe fra den kulturen du kom fra, men du tilpasser deg også den nye kulturen. Integrering har altså to dimensjoner i seg. Siste betegnelsen vi bruker er inkludering, der ligger det mer i ordet at personen skal ha en plass i det norske, og det har ikke den samme graden av dobbel dimensjon som integrering har.

Dag to av forelesningen var vi mye innom verktøy som kan brukes for å sette fokus på forskjeller og egne meninger rundt det flerkulturelle perspektivet.

Spesielt et prosjekt merket jeg meg. De hadde jobbet med verdensdelene og hadde brukt PhotoStory som presantasjonsverktøy for ulike land i verdensdelene. Elevene hadde valg seg land i de ulike verdensdelene og hadde lest inn kommentarer og laget illustrasjoner som var satt sammen i PhotoStory. Etter dette var det laget en nettside med verdenskart der man kunne klikke seg videre til verdensdeler og land for å se PhotoStory’ene. Jeg synes dette var en spennende  måte å presenter verden på, og et godt eksempel på PhotoStory bruk.

Ellers var det mye jeg gjerne skulle sett mer av messa, men tida strakk dersverre ikke til. Men det kommer vel ei messe til neste år også vil jeg tro.