Øyvind Kristiansens blogg

I dag stod siste obligatoriske ped-dag på planen, og fokuset i dag skulle være på oss som profesjonelle lærere. Dagen bestod av tre hovedframlegg, i tillegg hadde vi noen gruppediskusjoner rundt dagens tema.

Første framlegg tok for seg et nytt prosjekt som er i ferd med å spre seg ute i skolene. Det er et mentorprogram som skal sørge for at studenter som kommer ut i arbeid fortsatt skal ha en samtalepart som kan være til hjelp å støtte, slik at sjokket ikke skal bli for stort når man kommer ut som helt fersk lærer. Dette mener jeg er et svært positivt tiltak. Du føler deg helt sikkert ganske grønn når du kommer ut og hvis du i tillegg skal jobbe mye selvstendig så kan det være en hard prøvelse for en fersk lærer. I forhold til meg selv så vil i alle fall jeg se det som en trygghet.

Innlegg nummer to for dagen var ved rektor på Gressvik ungdomsskole. Det handlet om hvilke forventninger skoleledelsen har til sine lærere og også til nyansatte lærere. Jeg opplever at det er en ting som er veldig ålreit å vite litt om. Du står gjerne midt oppe i din egen hverdag som student og det kan fort bli til at alt dreier seg situasjonen der og da. En innføring, i hvilke tanker ledelsen ved en skole har rundt ansettelser og skolen generelt, er med på å få oss til å tenke mer rundt hva vi faktisk går til. Samtidig er det helt klart nyttig når du skal ut å søke jobb. Ting som rektoren pekte på som viktig var bland annet kjennskap til planverket og hva det er man har og forholde seg til som lærer. I tillegg var han svært opptatt av at vi skulle være beviste og reflekterte på skolen som en helhet. Dette gjaldt blant annet ting som å tilrettelegging for tilpassetopplæring, skole-hjem samarbeid, kolleger og skoleutvikling, læringssyn og holdning til samarbeid, for å nevne noe. Hovedbudskapet var at du skal være litt reflekter og du skal ha kontroll. Spesielt når det gjaldt nyansatte mente han det var viktig at man var åpen for å lære ved de erfaringene man gjorde.

Siste hovedinnslag fra auditoriet var det to relativt nyutdannede lærere som stod for. De hadde hatt en noe ulik erfaring med sitt første møte med læreryrket. En hadde blitt kaste rett ut i det, fått ansvar for en vanskelig klasse sammen med en annen nyutdannet lærer, i tillegg til at han hadde fått ansvaret for fag han egentlig ikke var spesielt klar for. Ho andre hadde også på mange måter hatt en ilddåp, ved å måtte ta imot førsteklassinger på første dag helt alene. Ellers hadde hun likevel delt ansvar med enn annen og mer erfaren lærer, i tillegg fikk de også i gang mentorprogrammet som jeg nevnte tidligere. Videre fortalte de begge om erfaringer fra den første tida som lærer, med de utfordringer som det førte med seg. Det er spennende å høre andres erfaringer, spesielt når du vet at om drøye to år så står jeg kanskje i akkurat samme situasjonen selv. Spesielt var det bra at de hadde litt ulike erfaringer, det ga oss et bedre bilde av virkeligheten.

Innimellom dette hadde vi basisgruppediskusjoner om hva vi legger i det å være en profesjonell lærer. Vi var også samlet i grupper sammen med de nyutdannede.

Profesjonsdagen setter i gang tanker rundt det å være lærer, på en helt annen måte enn det jeg føler at mye av den andre undervisninga på høgskolen har gjort. Den har større fokus på læreryrket som en helhet. Den setter i gang tanker rundt det valget vi har gjort. Det er vel også målet, og det målet er viktig.