I dag var påskeferien historie, og vi var tilbake på skolebenken. Andre del av forelesningen i regi av PPT i Fredrikstad stod på planen. I dag var ADHD hovedfokus.
Første delen av dagen så vi igjen på hvordan skolen håndterer saker der det er snakk om bekymring, da i dette tilfellet bekymring for ADHD. På første nivå er du inne i et klasse- eller trinnivå der du diskuterer og snakker om deres erfaringer med et bestemt barn, og ser om dere sammen har noen gode erfaringer eller løsningsforslag som kan være med å hjelpe situasjonen. Hvis ikke dette teamet har tiltak som hjelper løftes problemet/diskusjonen til skolens ressursteam, der det er flere instanser som kan bidra. Trengs det mer hjelp utover dette løftes det mer over i PPTs hender.
Etter lunsj var det kjennetegn på ADHD og tiltak og tanker rundt dette som var hovedsaken. ADHD betyr Attention Deficit Hyperactivity Disorder, og den kjennetegnes med ved tre faktorer: Uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. Hver av disse tre viser seg ved en rekke symptomer og ut i fra disse kan vi bestemme om en person har ADHD eller ikke. Innen hver av de tre faktorene er det ni ulike forhold man ser på. Av disse ni skal det være seks forhold tilstede i hver gruppe for at en person får konstatert ADHD. Samtidig skal det sies at mange av symptomene er helt vanlig for mange barn, og det er mange ting som midlertidig kan føre til slike symptomer. Der er kombinasjonen av alle symptomene som gjør at man kan gjøre fastesette diagnosen. I tillegg til å ha symptomene må de vare over en viss tid før man kan få konstatert ADHD. Som nevnt ser vi på symptomer når vi bestemmer ADHD, det er derfor snakk om en adferds”sykdom”, og i utgangspunktet ikke noe ikke medisinsk. Det kan se ut til at ADHD kan forekomme av flere grunner, man snakker bl.a om nevrobiologiske forstyrrelser, arvelige grunner og miljøårsaker.
ADHD spiller inn eller lager forstyrrelser når hjernen skal behandle alle de ulike inntrykkene vi tar inn. Det er snakk om helt vanvittig mengder med informasjon vi får hvert eneste sekund. Ved hjelp av persepsjon klarer hjernen å skille mellom informasjon som er viktig og informasjon som ikke betyr like mye. Her får personer med ADHD problemer, hjernen deres klarer ikke like god å skille ut viktig informasjon slik at de hele tiden erfarer sterkere flere inntrykk, og det som i utgangspunktet var viktig står i fare for å drukne.
Siden ADHD har med adferd å gjøre, blir observasjon av de aktuelle viktig, du ser hvor de har problemer, og prøver å hjelpe dem ut i fra det du ser. Når vi er inne på å arbeide med å hjelpe er det viktig og ta inn flere perspektiver. Det vi gjerne lettest ser på er individperspektivet, vi ser på en enkelt elev. Aktørperspektivet er et viktig perspektiv, det handler å høre med den enkelte, hvordan har de det i hverdagen, hva er det eleven føler som problematisk? Det er tross alt aktøren selv som står midt oppe idet 24 timer i døgnet, det er deres liv, selvfølgelig er det viktig å høre aktørens meninger. Et tredje perspektiv er kontekstperspektivet. En elev er ikke bare på skolen, eleven er innom mange ulike arenaer (familie, venner) som er med å forme eleven, hvilken innvirkning har dette på elevens adferd.
Videre var vi innom ulike situasjoner som personer med ADHD behersker bedre eller verre, vi så på litt statistikk og andre generelle sider ved ADHD som er greit å vite om. Men et siste viktig punkt jeg vil nevne er at en person har en diagnose. Personen er ikke diagnosen, diagnosen er en del av (liten eller stor) hele mennesket. Vi må ikke bare se syndromer og problemer, vi må også se resten og alle gode sider som elever har.
