11.03.08: Tverrfaglig samarbeid

Dette var første forelesning av to, som PP tjenesten i Fredrikstad stod for. Selve temaet for forelesningen var noe vagt, med den omhandlet i hovedsak PP tjenestens måte å arbeide på. Det var Asbjørg Bekkevold hadde forelesningen.

Første del av historien fikk vi høre om Theodor, han var født med kraftig cerebral parese, og har ingen kontrollerte bevegelser. Vi fikk høre om den jungelen av tilbud som de ble møtt med omtrent fra første stund. Det var en uendelig mengde med institusjoner som skulle besøkes, og svært lite samkjøring mellom de ulike stedene. Dette førte til at hverdagen for familien ble et stort organiseringspuslespill. Det førte til at både foreldre og Theodor ikke fikk noe normalt hverdagsliv. Noe måtte gjøres. Det bestemte seg for å ta livet tilbake på mange måter, selv om det betydde at de var nødt til å gå vekk fra flere ulike behandlingsformer. De ville at Theodor skulle få være en del av et fellesskap, at han skulle få ta del i livet i en klasse og i samfunnet. Dette ville ikke være mulig om han skulle tas ut av klassen i hytt og gevær for å fraktes til ulike typer behandling. Om han hele tiden skulle ut og inn ville han hele tida gå glipp av ting som binder klassen sammen. Familien valgte og sette store deler av dag som hellig tid der Theodor bare skulle være en del av fellesskapet og sosialt. Et annet problem for familien var hvordan de kunne hjelpe Theodor til å få venner, noe som ikke er lett når man er 100 % bevegelseshemmet. Familien kjøpte trampoline og invitere naboer og stekte vafler, for å nevne noe. Hele veien kjempet de for at Theodor skulle være inkludert og få et godt kvalitets liv, til tross for sitt handikap.

Del to av dagen så vi mer på hvordan systemet rundt skolenes bruk av PPT. PPT har to utgangspunkt for sitt arbeid. Skolene kan komme med en systemforespørsel. Det de da ønsker er at PPT skal komme med med mer kunnskap på et bestemt område som de ser det er bruk for på sin skole. Det andre muligheten er kanskje den folk flest forbinder med PTT. Skolen kan sende en forespørsel om ekstra hjelp i forhold til enkelt elever, det som blir kalt en henvisning.  Dette er en prosses over ganske mange trinn. Trinn 0 er at de utfordringene man møte ved en elev, tas opp i det aktuelle lærerteam. Der man begynner å diskutere muligheter for å sikre en bedre skolehverdag for aktuelle elever. Neste trinn vil være å melde fra til spes.ped. koordinator på skolen, eller annen ansvarlig person. Mange skole har også et ressursteam som tar seg av denne type saker. Både helsesøster og PPT kan være aktuelle til møter på dette nivået. Nivå 2 i prosessen er et tverrfaglig møte, der flere instanser møtes, det vil bl.a. være skolens ressursteam, kontaktlærer, PPT, helsesøster, sosialetat osv. På nivåene over dette har man funnet ut at eleven vil ha behov for hjelp fra flere enn en instutisjon. Og det vil være mange som er involvert i prossessen.

En svært viktig ting i en prosses som denne er å sørge for at foreldre ikke føler seg overkjørt, det er deres barn det er snakk om. De bør få være med og komme med sine meninger og erfaringer så tidlig som mulig i prosessen, det er de som kjenner sine barn best og vet hvordan de fungerer i ulike situasjoner. Også barnet selv bør få være med i prosessen, de vil tidlig ha en formening om hvorfor de ikke har en optimal skolehverdag. Det er det det handler om, det er skole plikt i Norge og alle elever har krav på et læringsutbytte. Hvis ikke barnet får noe ut av skoleoppholdet må det gjøres tiltak for å endre dette. For å oppnå dette er samarbeid helt avgjørende, samarbeid mellom alle parter.

Skriv en kommentar